🌳Når du vender tilbake til stammen
Noen perioder i livet krever mye av oss.
Vi svarer.
Ordner.
Forklarer.
Holder oversikt.
Prøver å forstå det som skjer rundt oss.
Og uten at vi merker det, kan oppmerksomheten flytte seg stadig lenger ut.
Ut i menneskene.
Ut i systemene.
Ut i alt som ennå ikke er avklart.
Som om vi må holde i alle grenene samtidig for at treet ikke skal falle.
Men det kommer et tidspunkt hvor noe kan få skifte.
Ikke nødvendigvis fordi alt er løst.
Ikke fordi alle svarene har kommet.
Men fordi det som tilhører andre mennesker, får bli hos dem.
Det som tilhører systemene, får arbeides med der.
Og det som allerede er satt i bevegelse, får bevege seg uten at vi følger hvert eneste steg.
Da kan vi trekke oppmerksomheten hjem igjen.
Til stammen.
Til det som står når det blåser.
Til det som ikke trenger å forklare seg.
Til det som vet hvem vi er, også når rollene rundt oss forandrer seg.
Kanskje er det her avslutninger og nye begynnelser egentlig møtes.
Ikke i det øyeblikket alt det gamle er ferdig, men i det øyeblikket vi oppdager at vi ikke lenger trenger å bo der.
Vi kan observere uten å gå inn i alt.
Vi kan la andre gjøre sin del.
Vi kan vente på svar uten å holde pusten.
Og mens livet arbeider videre der ute, kan noe annet få begynne her inne.
Ro.
Skapekraft.
Nysgjerrighet.
Kanskje til og med glede.
En ny begynnelse trenger ikke alltid et stort sprang fremover.
Noen ganger begynner den med at vi trekker hendene tilbake fra alt vi har forsøkt å holde —
og legger dem mot vår egen stamme.
Du trenger ikke holde hele treet.
Du kan være en del av det.
🌳 Rita
ECO-plattformen | HumanHUB | HumaAI | Refleksjoner | Livets Tre | Kurs | Bøker | Partnerskap