Mennesker ser ikke alltid verden slik den er.
Ofte ser vi verden gjennom:
egne sår,
egne erfaringer,
egen frykt
og egne behov.
Det vi ikke har møtt i oss selv,
kan lett bli projisert over på andre 🌿
Noen projiserer sinne.
Andre projiserer frykt,
skam,
kontroll
eller behovet for oppmerksomhet.
Og noen ganger kan mennesker begynne å bære roller som egentlig aldri var deres.
Den “svake”.
Den “vanskelige”.
Den “egoistiske”.
Den “for mye”.
Den “som må reddes”.
Den “som må tie stille”.
Sakte kan man begynne å tro på andres blikk mer enn sin egen indre stemme.
Kanskje er det derfor ekte indre arbeid også handler om:
å bli mer bevisst på hva som faktisk er vårt eget —
og hva som kommer fra andre menneskers sår og masker ✨
For mennesker som ikke kjenner seg selv,
kan lett prøve å definere andre.
Ikke alltid fordi de er onde.
Men fordi de selv bærer uro,
ubevisste mønstre
eller roller de aldri helt har sett på innsiden av 🌙
Og kanskje er noe av det viktigste vi kan lære:
å møte oss selv ærlig nok
til å se hva vi gir videre til andre mennesker.
For ekte bevissthet handler ikke bare om:
å “gjennomskue” andre.
Men også om:
å tørre å se seg selv 💜
Når vi blir mer bevisste på våre egne sår,
blir det også lettere å møte andre mennesker med:
klarhet,
grenser
og mindre projisering.
Da slipper vi kanskje å bære så mange masker som aldri egentlig var våre.
Ønsker du dykke dypere inn i Den indre reisen, finner du kursene her
ECO-plattformen | HumanHUB | HumaAI | Refleksjoner | Blogg | Kurs | Bøker | Partnerskap