Små handlinger virker kanskje ubetydelige.

Likevel forteller de kroppen noe viktig.

At vi ikke trenger å starte i beredskap.

At vi ikke trenger å la omgivelsene bestemme tempoet vårt.

Selvledelse handler sjelden om store avgjørelser.

Den lever ofte i de små valgene ingen andre ser.

Om vi rekker å kjenne etter før vi svarer.

Om vi tar en pause før vi reagerer.

Om vi husker at retning betyr mer enn hastighet.

Noen dager vil livet likevel komme stormende.

Barn gråter.

Telefonen ringer.

Planer endrer seg.

Ikke alle morgener lar seg styre.

Men også da finnes det et lite rom ingen kan ta fra oss.

Valget om hvordan vi ønsker å møte det som kommer.

Vi kan ikke alltid velge hva dagen bringer.

Men vi kan øve oss på å møte den med litt mer nærvær enn frykt.

Kanskje er det nettopp der selvledelse begynner.

Ikke i kontroll.

Men i bevissthet.

Ikke i prestasjon.

Men i retning.

For når vi møter dagen før den møter oss, blir det lettere å møte både oss selv og andre med litt mer ro.

🌿 Rita