Snill – eller trygg?
Noen av oss lærte tidlig at det var viktig å være snill.
Ikke bare vennlig.
Men regulerende.
Snill slik at det ikke ble konflikt.
Snill slik at stemningen holdt seg rolig.
Snill slik at vi ikke trigget noe vi ikke kunne håndtere.
For et barn gir det mening.
Det er ikke svakhet.
Det er intelligens.
Barn leser rom.
De merker når noe er i ferd med å bli utrygt.
Og de tilpasser seg.
Når “snill” egentlig betyr trygg
Hvis du vokste opp med lite rom for å være deg selv,
kan du ha lært at det er tryggest å:
• være mild
• ikke utfordre
• ikke ta for mye plass
• forstå mer enn du blir forstått
Det er ikke svakhet.
Det er overlevelse.
Når ansvar blir identitet
Over tid kan tilpasning bli til en rolle.
Du blir den som forstår.
Den som demper.
Den som ikke tar for mye plass.
Ikke fordi det er hele deg.
Men fordi det en gang var nødvendig.
Når snillhet egentlig er frykt
Det finnes en snillhet som kommer fra styrke.
Og en som kommer fra frykt.
Den anspente snillheten spør:
Ble det ro nå?
Tok jeg for mye plass?
Den er konstant på vakt.
Når noe faller på plass
Så skjer det kanskje noe i voksenlivet.
Du oppdager at du ikke lenger trenger å regulere rommet for å være trygg.
Du kan være varm – uten å gjøre deg mindre.
Det er ikke et brudd.
Det er en oppdatering.
Å stå uten å krympe
Du trenger ikke kjempe.
Men du trenger heller ikke krympe.
Å ikke krympe er ikke å bli hard.
Det er å bli hel.
Varme Rita 🌿💛
ECO-plattformen | HumanHUB | HumaAI | Refleksjoner | Blogg | Kurs | Bøker | Partnerskap