Vi lever i en verden hvor mange lengter etter oppmerksomhet.
Likes.
Publikum.
Bekreftelse.
Respons.
Og noen ganger kan mennesker begynne Ă„ bygge hele identiteten sin rundt det Ă„ bli sett av andre.
Noen bruker suksess.
Noen bruker smerte.
Noen bruker traumer.
Noen bruker spiritualitet.
Og noen bruker til og med barna sine đż
Ikke alltid bevisst.
Ikke alltid med dÄrlige intensjoner.
Men sakte kan mennesker begynne Ă„ hente verdi gjennom:
respons,
oppmerksomhet
og hvordan andre reagerer pÄ dem.
Barn som lĂŠrer tidlig:
hvem som fÄr mest oppmerksomhet.
Hvem som blir sett.
Hvem som imponerer.
Hvem som har mest.
Hvem som gjĂžr foreldrene stolte.
Noen barn lĂŠrer Ă„ skinne.
Andre lĂŠrer Ă„ sammenligne seg.
Og noen lĂŠrer Ă„ fĂžle seg mindre â
uten helt Ă„ forstĂ„ hvorfor đ
Kanskje er det derfor sÄ mange mennesker vokser opp med fÞlelsen av:
âJeg mĂ„ vĂŠre noe for Ă„ vĂŠre verdifull.â
Flink nok.
Pen nok.
Spirituell nok.
Vellykket nok.
Interessant nok.
Men hva skjer med et menneske som aldri bare fÄr vÊre?
Uten scene.
Uten publikum.
Uten behovet for Ă„ bevise sin verdi hele tiden âš
Kanskje er det der noe ekte begynner Ă„ vokse.
NÄr et menneske blir mÞtt:
uten masker,
uten prestasjon
og uten skjulte agendaer.
Kanskje er det derfor Melvin og barnet fĂžles sĂ„ annerledes đžđ„
Der finnes:
ingen konkurranse,
ingen selvopphĂžyelse
og ingen behov for Ă„ vĂŠre guru.
Bare et bÄl.
Et barn.
En fĂžlelse.
Og noen som faktisk lytter.
Kanskje er det nettopp det mange mennesker lengter etter:
ikke flere mennesker som vil bli sett â
men noen som virkelig ser đ
Uten behovet for Ă„ bevise sin verdi hele tiden âš
Her finner du eventyrene, Melvin og barnet
Ănsker du dykke dypere inn i Den indre reisen, finner du kursene her
ECO-plattformen | HumanHUB | HumaAI | Refleksjoner | Blogg | Kurs | BĂžker | Partnerskap